Aktuelt

Forfatter og samfunnsdebattant Irene Kinunda Ariyie trollbandt salen på den årlige lederdagen til stiftelsen.

34-åringen fra Kongo kom til Askøy og Norge som flyktning da hun var 16 år gammel. Hun hadde aldri hørt om sitt nye hjemland før hun ble vist en globus i flyktningleiren. Fra scenen fortalte hun om en stor overgang til både norske temperaturer og ikke minst kultur.

– Første gangen jeg tok bussen trodde jeg det var landesorg fordi alle satt for seg selv. Da forsøkte jeg å sørge sammen med de andre passasjerene hele veien til Bergen. Neste dag satt folk fortsatt alene, så dag forsto jeg at ingen var døde, sa tobarnsmoren.

Det var helt stille i salen.  Bare avbrutt av varm latter fortalte den fargerike forfatteren og samfunnsdebattanten under tittelen “Omsorg på fremmedspråk” om hvordan det var å oppleve nye måter å omgås på, og mat som i starten framsto helt ubegripelig.

–  Hvorfor mose kjøtt til kjøttdeig for voksne, og hvorfor var det bilde av hunder og katter på bokser? Det var til og med bilde av et barnehode. Jeg lurte fælt på hva dere egentlig spiste, sa hun med glimt i øyet.

Mangfold og friksjon

I foredraget «Omsorg på fremmedspråk» la hun vekt på hvordan vi mennesker kan påvirke hverandre, og hun takket alle som har gitt henne muligheter.

–  Selv om mangfold også skaper friksjon, trenger vi det for å utvikle oss. Jeg er fordi DU er, sa Irene Kinunda Ariyie.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass er i vekst, og det gjenspeiles i antall deltagere på den årlige lederdagen for virksomhetene. Mens det for tre år siden var 75 ledere samlet til faglig påfyll og inspirasjon, var det i år nærmere 130 i salen.

Årets tema var blant annet «Bærekraftig Helsetjeneste: Veien til fremtidsrettet kompetanse og høy kvalitet». Et spørsmål som ble stilt var hvordan vi som ideell samfunnsaktør kan bidra med fremtidens helsetjenester.

Ros fra regjeringen

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i helse- og omsorgsdepartementet la vekt på at de ideelle aktørene er gode på å tenke nytt, og gjør at den offentlige helsetjenesten får brynt seg.

– Dere er helt rå på innovasjon. Vi får ikke til en så god helsetjeneste om vi ikke jobber godt sammen med de ideelle, sa statssekretæren.

Hun trakk spesielt fram sykehusene på Haraldsplass og Lovisenberg som ved å tenke nytt har gjort store framskritt.

–  De har vist en unik evne til å hive seg rundt og finne nye og bedre løsninger, noe som for eksempel har gitt kortere ventetid, sa Rønning-Arnesen.

Hun la vekt på at det å sette mennesket i fokus er helt avgjørende for bærekraft, og at vi står foran en tid med flere eldre, flere kroniske sykdommer, større forventning hos brukerne og personellmangel.

–  Velferdsstaten må fornye og bedre seg, og dere har en naturlig plass i den norske velferdsmodellen, sa statssekretæren.

Forsker på merverdi

Deltagerne på lederdagen fikk også høre om ny forskning fra professor Arild Wæraas og stipendiat Erika Eidslott om hva merverdien kan være i det å være ideelle.

–  Vi har brutt begrepet merverdi ned i fire punkter: funksjonell, alturistisk, emosjonell og sosial, sa Wæraas.

Gjennom case-studier har det sett hvordan en stiftelses identitet, åndelighet og verdier kan bidra til både rekruttering og brukernes opplevelse av tjenestene.

–  Merverdien ligger også til grunn når politikere velger blant flere aktører. Det holder ikke bare å være god. Man velger aktører som jobber verdibasert, har tillit og lang tradisjon med å jobbe for å realisere sitt formål – ikke privat rikdom, sa Eidslott.

At forskningen viser at det faktisk kan dokumenteres at finnes en ideell merverdi ble understreket av administrerende direktør Jørn-Henning Theis.

– Vi visste formålet vårt, men ikke så mye om hva det innebærer at vi er ideelle. Dette er viktig og avgjørende for vår eksistensielle berettigelse, sa Theis.

På tross av at de har bakgrunn fra religioner og kulturer over hele verden er hverdagen til de ansatte på Domkirkehjemmet i Bergen preget av samarbeid og samhold.

Institusjonssjef Elin Sjursen er stolt over at det har så mange nasjonaliteter blant de ansatte.

– Vi er et FN i miniatyr, sier Sjursen.

Se listen over land nederst i saken.

Hun forteller at den multinasjonale blandingen av ansatte i det store og det hele fungerer bra.

–  Vi trenger mangfoldet. Det er berikende, og i tråd med strategien vår som er å gi muligheter og likt arbeid for alle, sier Sjursen.

Hun legger likevel ikke skjul på at det noen ganger er utfordringer.

–  Språk er krevende i starten. Det kan være vanskelig å forstå kontekst i språknyansene, sier hun.

Hun forteller at de ikke har hatt noen store konfliktsaker, der religion eller kultur har vært årsaken.

–  Jeg tror det handler om at selv om man har ulik religiøs og kulturell bakgrunn, så står vi sammen bak verdiene på Domkirkehjemmet. Det handler om menneskerettigheter, omsorg, verdighet og livskvalitet, sier Sjursen.

Hun trekker fram at når man behandler hverandre med respekt, så gir det større toleranse for andre sine ståsteder. Det mener hun de lykkes godt med og at det bidrar til at Domkirkehjemmet har liten utskifting av ansatte.

–  Vi har også gitt mange en sjanse til å komme inn i arbeidslivet gjennom lønnstilskudd via NAV. Flere har tatt veldig godt vare på den muligheten og blitt betrodde medarbeidere, sier Elin Sjursen.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass gjennomførte nylig et inspirerende styreseminar for alle våre virksomhetsstyrer. På agendaen sto bla historie, strategi, organisering, struktur og bærekraft, temaer som er essensielle for vårt arbeid nå og i fremtiden.

Gjennom dagen diskuterte vi hvilke historier vi har skrevet sammen og hvilke vi ønsker å skrive fremover. Hvordan kan vi best bygge videre på våre historiske røtter? Hvilken strategi vil føre oss mot våre mål? Hvordan skal vi organisere oss for å møte morgendagens utfordringer? Og hvilken struktur vil støtte vår visjon og verdier?

Hovedstyret i stiftelsen og virksomhetsstyrene gjør et viktig arbeid på vegne av samfunnet og brukerne. Det er både riktig og viktig å samle styrene til en felles styredag, og det er ikke minst givende å møtes og dele erfaringer. Vi  ser frem til fortsettelsen å skrive nye historier sammen, preget av innovasjon, samarbeid og en sterk dedikasjon til våre felles mål.

En utdanningsinstitusjon med en lang historie får nye eiere etter at Fagskolen Diakonova Holding AS har kjøpt Folkeuniversitetets Fagskole AS. Oppkjøpet skal bidra til å styrke fagmiljøene.

Bredere fagmiljø

Fagskolen Diakonova Holding AS ønsker å bidra til å sikre en fortsatt god drift og videre utvikling av Folkeuniversitetets Fagskole, inkludert dens fagmiljøer og studietilbud, ansatte og studenter.

– Folkeuniversitetets Fagskole og Fagskolen Diakonova er komplementære. En samling av disse fagmiljøene gir dagens og morgendagens studenter nye muligheter. Oppkjøpet skaper også nye muligheter for arbeidsgivere og samfunnet sier styreleder i Fagskolen Diakonova Holding AS, Ingunn Moser.

Ivareta studentenes rettigheter og muligheter

– Vi er forpliktet til å ivareta studentenes rettigheter og muligheter, samt sørge for at fagmiljøer og ansatte kan fortsette å utvikle seg. Vårt mål er å bygge videre på den sterke posisjonen fagskolen allerede har, og vi har et svært langsiktig perspektiv, sier Jørn-Henning Theis, administrerende direktør i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Vemodig med avvikling, men positivt for vår fagskole

–Det er trist at Folkeuniversitetet etter nesten 160 år må legge inn årene. Så er vi likevel glade for at vi klarte å sikre selskapet Folkeuniversitetets Fagskole AS videre drift gjennom en avtale med denne nye eieren, sier Lina Vibe, styreleder i Folkeuniversitet.

FAKTA:

Om holdingselskapet:

Fagskolen Diakonova AS er organisert som et ideelt aksjeselskap, og eies av Stiftelsen Diakonhjemmet, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Ferd AS gjennom Fagskolen Diakonova Holding AS.

Om Fagskolen Diakonova:

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorg. Fagskolen har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen har en ambisiøs strategi for perioden 2024-2030 som legger grunnlaget for bærekraftig vekst og utvikling. Les mer her.

Om Folkeuniversitetets Fagskole:

Folkeuniversitetets fagskole AS er et heleid selskap av Folkeuniversitetet.

I dag starter lederne ved sykehjemmene på et nytt og spennende kapittel i sin karriereutvikling. De skal delta i basisprogrammet i ledelse, et program som skal styrke deres lederegenskaper og gi dem nye verktøy for å møte utfordringer i hverdagen. Programmet legger vekt på praktisk ledelse, kommunikasjon, og hvordan man skaper et godt arbeidsmiljø.

– Dette er en flott mulighet for oss ledere til å lære, vokse og knytte tettere bånd på tvers av sykehjemmene, sier en av deltakerne.

Adm.dir i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Jørn-Henning Theis er opptatt av å løfte frem viktigheten av gode ledere for å skape et godt arbeidsmiljø og resultater.

-Jeg ønsker dere lykke til med ledertreningen og ser frem til å se hvordan dere vil vokse og utvikle dere i deres roller. Vi satser på dere!

Vi ønsker alle deltakerne lykke til med programmet!

«Avkommersialiseringsutvalget» leverte 29.august en rapport som understreker behovet for en politikk og gode virkemidler for ideell sektor. Rapporten understøtter vårt ønske om og behov for forutsigbarhet, tillit og handlingsrom. Det sier de fem ideelle aktørene Stiftelsen Diakonhjemmet, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Stiftelsen Signo, Kirkens Bymisjon og Blå Kors i en felles uttalelse.

Det offentlige utvalget har utredet hvordan Norge kan organisere de skattefinansierte velferdstjenestene. ­­I en tid med økende behov for gode og stabile velferdstjenester i hele landet, er det interessant og viktig at utvalget tydeliggjør nødvendigheten av en egen strategi for å utvikle samarbeidet med ideelle.

I utviklingen av velferdssamfunnet trengs ideell sektor. Vi er fornøyde med at utvalget er tydelige på, og dokumenterer, at ideelle og kommersielle aktører ikke har like vilkår i dag. Vi er derfor glade for at utvalget tydeliggjør behovet for en egen politikk for å sikre at ideelle aktører ikke blir utarmet. Ideell sektor er klar til å ta samfunnsansvar. For at vi skal gjøre det er vi avhengig av tillit, handlingsrom og forutsigbarhet, sier  Jørn-Henning Theis som er adm.dir. i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

Uavhengig av hvor stor andelen kommersielle velferdsaktører skal være i fremtiden, så gir denne utredningen et godt kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger som sikrer mer forutsigbarhet og handlingsrom på feltet.

De fem organisasjonene legger merke til at utvalget slår fast at anbudskonkurranser ikke er egnet til å få fram det ideelle særpreget, og er glade for at utvalget foreslår andre former for samarbeid og finansiering.

Skal ideelle organisasjoner styrke sine innovasjonsmuligheter og være en god samarbeidspartner til det offentlige, er det avgjørende at regjeringens kommende tiltak ikke innskrenker ideell sektors økonomiske handlingsrom. Dagens rapport bekrefter utfordringene i velferden møtes raskt med relevante virkemidler og løsninger, og utvalgslederen har lagt frem en vifte av virkemidler og verktøy som vil sikre fortsatt plass til ideelle velferdsaktører.

Vi setter vår lit til at regjeringen nå bruker disse forslagene til å utmeisle en god politikk, slik at vi kan fortsette å være nyskapende i norsk velferd. Innspillprosessen rundt avkommersialiseringsutvalgets første delrapport, NOU 2024:1, er nå avsluttet. Den bygger på en enstemmig rapport. Vi mener at definisjonen av ideelle aktører som fastsettes i en egen lov, bør være avklart i denne stortingsperioden. Nå må regjeringen sikre tempoet i oppfølgingen av utvalgets ferske rapport for å skape forutsigbarhet for ideell sektor.

Det har over en tid vært kjent at Kirkens Bymisjon skal leie Regines Gjestehus på Haraldsplass til akuttovernattingstiltak. De første gjestene er ventet tirsdag 27.8. Dersom våre naboer og samarbeidspartnere har spørsmål eller trenger ta kontakt med Kirkens Bymisjon så ring Kristine Moskvil Thorsen på mobil: 91 81 44 11. Vi ser frem til et godt samarbeid og ønsker Kirkens Bymisjon lykke til med et viktig tilbud.

Camilla Stoltenberg og Marco Elsafadi er blant foredragsholderne på konferansen på Haraldsplass, og årets tema er “inkludering og utenforskap”. Påmeldingsskjemaet er åpnet og du kan melde deg direkte på gjennom lenken.

I dag setter vi fokus på Fagskolen, og vår egen Fagskole Diakonova. I samarbeid med KNIF, Stiftelsen Diakonhjemmet, Sparebanken Sør og Stiftelsen Diakonova Haraldsplass vil vi drøfte temaer som omhandler behovet for helsearbeidere, kompetanse og hvordan fagskolen kan være et verktøy til å løse morgendagens utfordringer. Tune in og følg oss kl 16.15 ved å trykke på lenken til streaming av arrangementet. Velkommen!