– Noen tror at man får se død og elendighet når man kommer hit. Slik er det ikke. Her opplever man og utvikler selve livet, sier daglig leder Bente Sydtangen.
I over 20 år har Hospice Sangen på Hamar gitt et tverrfaglig tilbud til mennesker med uhelbredelige sykdommer. Gjennom samtalegrupper, fysioterapi, trening og sosiale aktiviteter med mer får pasientene støtte til å få et best mulig liv, uavhengig av hvor langt det blir.
– Alle har ressurser, men de ser det kanskje ikke selv. Vi kan hjelpe med å finne restfunksjoner og gjennomføre mål som det å besøke en søster, sier Sydtangen.
Hver ukedag kommer 10-12 pasienter for å tilbringe dagen på Hospice Sangen. Pasientene kommer ukentlig, slik at det er nye grupper hver dag.
Der møter de lege, psykolog, sosionom, diakon, sykepleiere, helsesekretær og fysioterapeuter. Sangen har også egen kokk og kjøkken, som serverer varm lunsj.
– I tillegg har vi aktivitør og musikkterapeut som tar seg av det kreative og sanselige, sier Sydtangen.
Dedikerte ansatte
Hospice Sangen er et spesielt sted å jobbe. Et sted man gjerne blir. Noen har vært her i 20 år.
– Her føler alle at de er med på noe meningsfullt, sier Sydtangen.
Trivselen vises på flere måter. Sykefraværet er nesten ikke-eksisterende, og da det nylig var en ledig stilling som kreftsykepleier var det mange søkere. Hun trekker også fram det tette tverrfaglige samarbeidet på huset.
– Man opplever at man reelt hjelper pasientene, både psykisk, fysisk, sosialt og åndelig, sier Sydtangen
Tar opp alvorlig tema
I vinter har temaet aktiv dødshjelp igjen kommet på dagsorden etter TV 2-serien «Norge Bak Fasaden». Derfor var dette også et naturlig tema på senteret der man gjennom 20 år har ført tusenvis av samtaler med pasienter i livets sluttfase.
– Mange opplever sykdommen som overveldende og ser døden som eneste utvei. Men når de får helhetlig støtte, endrer perspektivet seg, sier Sydtangen.
Hun forteller at flere starter i dagavdelingen tidlig i sykdomsforløpet, men noen kommer senere.
– Selv for de som ankommer sent, kan veiledning og omsorg gjøre en forskjell. Erfaring viser at ingen av dagpasientene ved Hospice Sangen avslutter behandlingsperioden med ønske om aktiv dødshjelp, sier hun.
I dag det en gruppe på seks kvinner og tre menn som deltar i samtalegruppen, som er ledet av diakon Ann Christin Arneberg Nicolaysen og kreftsykepleier Rita Heiberg.
– Det er viktig for pasientene å møte og snakke med andre i samme situasjon. Vi må tørre å snakke om døden, men også få fram viktigheten av aktiv livshjelp, sier Arneberg Nicolaysen.
Det er alvor i rommet når samtalelederne innleder om den pågående samfunnsdebatten, og spør deltagerne hvordan den påvirker dem.
Noen er åpne for at aktiv dødshjelp bør innføres i Norge etter modell fra Sveits.
– Når alt håper er ute forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke kan få bestemme selv, men det er et vanskelig spørsmål, sier Tone Elisasbeth Aasen (46).
Ble sint av tv-program
Hun tar fullstendig avstand fra praksisen som ble vist i programmet på TV 2
– Det var kvalmende og uverdig. Jeg ble sint, sa hun.
Hun forteller at det er fint å komme hit og møte folk som forstå hvordan hun har det. Ved siden av sitter Ole. Han er noe enig og stiller spørsmål ved omsorgstilbudet framover.
– Nå skal man bo lengst mulig hjemme, men hvor verdig er det egentlig når dostolen står rett ved siden av senga, spør han.
Ole er opptatt av at man ER noe, selv om man er alvorlig syk eller døende.
– Jeg tror også at det er helt avgjørende at man har en familie som stiller opp, sier han.
På Hospice Sangen sees familien som en ressurs for behandlingen, der tid og kontinuitet er en nøkkel for å skape tillit.
– Vi får stadig tilbakemeldinger på at vi har reddet livet deres. Her blir de hørt og verdsatt, og vi signaliserer tydelig at vi har tid til dem, sier Bente Sydtangen.
